Hvorfor KMI ikke er nok — hva vi egentlig måler når vi snakker om risiko

To pasienter, samme uke i klinikken. Begge i femtiårene. Den ene med kroppsmasseindeks (KMI) 32. Den andre har KMI 27. Hadde du sett dem ved siden av hverandre, ville du sannsynligvis pekt på den første og sagt at hun hadde høyest risiko for sykdom.

Blodprøvene pekte motsatt vei.

Det er den historien et nytt verktøy fra Queen Mary University of London nå har satt tall på. Studien ble publisert i det medisinske tidsskriftet Nature Medicine i april 2026.

Hva er OBSCORE?

OBSCORE er en risikomodell utviklet av forskere ved Queen Mary University of London og Berlin Institute of Health, basert på data fra rundt 200 000 deltakere i UK Biobank. Modellen rangerer 10-årsrisiko for 18 fedmerelaterte sykdommer — blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, fettlever, nyresykdom og flere kreftformer.

Den treffer bedre enn KMI alene. Men det er ikke det viktigste funnet.

Det viktigste funnet er hvor ofte vekten og risikoen ikke peker på samme person.

Hva modellen faktisk leser

Variablene som måles er ikke spesielle. De fleste finnes allerede i en vanlig fastlegejournal: langtidsblodsukker (HbA1c), kolesterol, midjemål delt på høyde, blodtrykk, røykestatus og familiehistorie.

Hver av dem forteller noe vekten alene ikke kan.

HbA1c sier noe om hvordan kroppen har håndtert blodsukker over tid. Midjemål delt på høyde sier noe om hvor fettet sitter, ikke bare hvor mye det er. Blodtrykket forteller hvor hardt hjertet og blodårene jobber.

Sammen begynner alle variablene å tegne et bilde av metabolsk helse — hvordan fettvev, lever, bukspyttkjertel og blodårer faktisk fungerer.

For fettvev er ikke bare lagring. Fettvev er et aktivt organ som sender signaler til resten av kroppen. Hvor fettet sitter betyr noe. Fett rundt organene oppfører seg annerledes enn fett under huden, og påvirker blant annet insulinrespons, betennelse og risiko for sykdom.

Det er derfor to mennesker med samme KMI kan ha helt forskjellig risiko.

Mange med høy risiko har ikke fedme

Blant deltakerne som utvikler type 2-diabetes innen ti år, har rundt 30 prosent overvekt — ikke fedme. KMI mellom 25 og 30, ikke over 30.

Det betyr at en betydelig gruppe mennesker med høy metabolsk risiko aldri fanges opp av dagens KMI-grenser alene.

Forskjellen mellom risikogruppene i studien var stor. I den øverste gruppen døde 5,7 prosent av hjerte- og karsykdom i løpet av ti år. I den nederste gruppen var tallet 0,1 prosent. Forskjellen ble ikke først og fremst bestemt av vekt, men av hvordan blodverdier, blodtrykk og fettfordeling pekte i samme retning.

Den pasienten med høyest vekt trenger ikke å være den sykeste.

Hva dette betyr i klinikken

For klinikere er ikke dette nødvendigvis overraskende. Mange leger har sett pasienten med KMI 28 og stigende blodsukker flere år før diagnosen diabetes kommer. Mange har også sett pasienten med KMI 33 og metabolsk helse som ser bedre ut enn forventet.

OBSCORE setter tall på noe konsultasjonsrommet lenge har observert.

Det betyr ikke at KMI er ubrukelig. KMI fungerer fortsatt godt som et befolkningsmål. Problemet oppstår når ett tall alene skal gjøre komplisert biologisk arbeid på enkeltmennesker.

For i praksis er det fortsatt KMI som ofte avgjør hvem som får oppfølging, ernæringsveiledning, medisinsk behandling eller videre vurdering.

Samtidig ligger mange av signalene vi trenger allerede i journalen. Midjemål. HbA1c. Blodtrykk. Familiehistorie.

Spørsmålet er kanskje ikke om vi har nok informasjon.

Spørsmålet er hva vi velger å se etter.

Hvis du vil lese mer av denne typen tenkning — om hva forskningen faktisk viser, og hvordan det henger sammen med levd liv — skriver jeg om det jevnlig i nyhetsbrevet mitt.